Fra å være et folk av slaver var israelittene blitt hevet over alle andre folkeslag og tilhørte nå kongenes konge. Gud hadde skilt dem ut fra verden for å betro dem en hellig oppgave. Han hadde betrodd dem sin lov, og der var hans hensikt at de skulle forvalre kunnskapen om ham blant menneskene. På den måten skulle lyser fra himmelen skinne i en mørk verden, og en røst skulle lyde som oppfordrer alle folk til å vende seg borr fra avgudsdyrkelse og tjene den levende Gud. Dersom israelittene var verdige denne tilliren, ville de bli en makrfakror i verden. Gud ville bli deres vern, og han ville heve dem over alle andre nasjoner. |