Så har enda et regnskapets år gått over i evigheten. Lyset som skinte på dere fra himmelen, skulle ha gjort dere rede til å stå opp og bli lys. Som hans lydige folk skulle dere ha forkynt hans storverk for verden. Dere skulle ha vært levende vitner. Men hvis det ikke blir gjort alvorlige og intense forsøk på å forkynne hans budskap for verden, hvis innsatsen ikke er større enn i tidens populære kirkesamfunn, blir Guds navn ikke æret, og hans sannhet blir ikke stor for verden. Det blir den når det folket som har fått stort lys, er Guds levende brev. Hvordan kan Herren betro sitt folk rike og store velsignelser hvis de ikke setter mer pris på hans åpenbarte kraft enn at de spiser og drikker og står opp for å leke, som det gamle Israel gjorde? Kan Gud enda en gang utøse sin Ånd over dem hvis de på nesten alle områder åpent går imot Guds åpenbarte vilje og er likeglade, lettsindige, egenkjærlige, ærekjære og stolte og går på onde veier?