De så at mange som fulgte paven og presteskapet, forgjeves forsøkte å oppnå syndsforlatelse ved å pine og plage seg selv. Ettersom de var opplært til å tro at deres gode gjerninger skulle frelse dem, så de bare på seg selv og var opptatt av sin egen syndige tilstand. De trodde at de var under Guds vrede, og derfor plaget de sjel og kropp uten å finne fred. Slik ble oppriktige mennesker bundet av romerkirkens læresetninger.