I begynnelsen av fengselsoppholdet ville døden ha vært en befrielse med tanke på de fryktelige lidelsene Hieronymus hadde gjennomgått. Men nå var motet knekket på grunn av sykdom og den harde behandlingen. Han var skilt fra vennene sine og levde i stadig angst og uvisshet. Dessuten var han motløs på grunn av den skjebnen som hadde rammet Hus. Motet sviktet, og han gikk med på å bøye seg for kirkemøtets krav. Han lovte å gå inn for den katolske tro og godtok kirkemøtets fordømmelse av den læren som Wycliffe og Hus representerte, unntatt de «hellige sannhetene» som de hadde forkynt. – Samme, vol 2, s.141.