På dette tidspunktet, da Luther i så høy grad trengte sympati og gode råd fra en trofast venn, sørget Gud for at Melanchton kom til Wittenberg. Han var ung, blyg og beskjeden, men hans sunne dømmekraft, omfattende kunnskaper og vinnende veltalenhet, ved siden av hans rene og hederlige karakter, gjorde at han vant alminnelig aktelse og respekt. Hans vennlige sinnelag var like utpreget som hans framragende evner, og han ble snart en oppriktig tilhenger og Luthers mest betrodde venn og verdifulle støtte. Hans vennlighet, hensynsfullhet og grundighet var et nyttig supplement til Luthers djervhet og pågangsmot. Samarbeidet deres var en styrke for reformasjonen og en stor oppmuntring for Luther.