Den Store Striden kapitel 8. 109.     Fra side 158 i den engelske utgave.tilbake

Luther Taler for Riksdagen

«Allmektige og evige Gud», ba han, «så ond verden er! Se, den åpner munnen for å sluke meg, og min tro er så svak. Dersom jeg bare har denne verdens styrke å holde meg til, er alt forbi. Min siste time er kommet, dommen over meg er falt. Gud, hjelp meg mot all verdens visdom. Gjør dette, du alene, for dette er ikke mitt verk, men ditt. Jeg har ikke noe å gjøre her, ikke noe å kjempe for mot de store i denne verden. Men det er din sak, og den er rettferdig og evig. Herre, hjelp meg! Trofaste og uforanderlige Gud, jeg setter ikke min lit til noe menneske. Alt som kommer fra mennesker, er usikkert og slår feil. Du har utvalgt meg til denne oppgaven. Stå ved min side for din elskede Jesu Kristi skyld, Han som er mitt vern, mitt skjold og min faste borg.» – Samme.

Feil setning:
- må endres til:
navn og/eller e-post:

endring efter vurdering.