Jakobs øyne var sløve av alder, og han hadde ikke lagt merke til at guttene var til stede. Men nå skimtet han omrisset av dem. "Hvem er det?" spurte han. Da han fikk vite hvem de var, sa han: "Kjære, kom hit til meg med dem, så vil jeg velsigne dem." Da de kom nærmere, omfavnet han dem og kysser dem. Deretter la han hendene på hodet deres og velsignet dem. Så bad han denne bønnen: "Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som var min hyrde, fra jeg ble til og til denne dag, den engel som forløste meg fra alt ondt, han velsigne guttene."