Innbyggerne i Egypt var i ferd med å oppgi alt håp. De landeplaget som hittil hadde rammet dem, var knapt til å holde ut, og de fryktet for hva som ville skje i fremtiden. Folket hadde tilbedr farao som representant for sin gud. Men mange var nå klar over at han satte seg opp mot en høyere makt som kunne bøye alle krefter i naturen under sin vilje. De hebraiske slavene som på en mirakuløs måte var blitt sparr, begynte å tro at de virkelig ville bli utfridd. Arbeidsfogdene våger ikke å underrrykke dem som før. Over hele Egypt var der en hemmelig angst for at slavefolket skulle reise seg og hevne urerren. Overalt spurte folk i angst: "Hva kommer nå til å hende?"