Byen beleiret og jevnet med jorden
Det ble katastrofalt for Jerusalem da Titus gjenopptok beleiringen. Dette skjedde ved påsketid da millioner av jøder var samlet innenfor bymurene. Matlagrene kunne ha vart i årevis hvis de bare var blitt oppbevart forsvarlig, men de var allerede blitt ødelagt på grunn av de stridende partenes misunnelse og hevntørst. Nå fikk innbyggerne oppleve alle de redslene som en hungersnød fører med seg. Et mål hvete ble solgt for en talent (rundt 34 kg sølv). Folk sultet så fryktelig at de gnagde læret av beltene, sandalene og skjoldene. I nattemørket listet mange av innbyggerne seg ut for å samle ville planter som vokste utenfor murene, enda mange ble tatt til fange og pint til døde. De som kom tilbake med livet i behold, ble ofte plyndret for det de hadde risikert så mye for å få tak i. Makthaverne brukte den mest umenneskelige tortur for å tvinge de stakkars menneskene til å gi fra seg det lille de ennå måtte ha. Ikke sjelden ble slike grusomheter utført av personer som selv hadde nok mat, og som bare var oppsatt på å hamstre.