Skriftens enkle, direkte vitnesbyrd som ble båret fram i Den hellige ånds kraft, hadde en overbevisende tyngde som bare få klarte å stå imot. Navnkristne ble vekket opp fra sin falske trygghet. De innså at de var blitt lunkne og hadde mistet troen, de var blitt verdslige, stolte og selviske. Mange søkte Herren i anger og ydmykhet. I stedet for å binde seg til jordiske ting, lengtet de nå etter himmelske ting. Guds Ånd hvilte over dem, og bløtgjorte og ydmyke ropte også de: «Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet.»