Men «pavedømmets middagstid var verdens midnatt.» – J. A. Wylie, The History of Protestantism, b.1, kap.4. Den hellige skrift var nesten ukjent, ikke bare blant folk flest, men også blant prestene. Kirkens ledere hatet det lyset som avslørte deres synder, akkurat som fariseerne gjorde på sin tid. Fordi Guds lov som er normen for all rettferdighet, var blitt fjernet, hadde de ubegrenset makt og kunne praktisere sine laster hemningsløst. Bedrag, begjær og umoral var helt vanlig. Folk gikk ikke av veien for noen forbrytelse som kunne skaffe dem rikdom eller posisjon.