Ved å velge denne nødutveien prøvde Hieronymus å dempe samvittigheten og unngå å bli dømt. Men tilbake i ensomheten i fengselscellen ble han klar over hva han hadde gjort. Han tenkte på motet og troskapen som Hus hadde vist og satte den opp mot sin egen fornektelse av sannheten. Han tenkte på sin Herre som han hadde lovt å tjene, og som hadde lidd døden på korset for hans skyld. Før han tilbakekalte, hadde han funnet trøst i vissheten om at Gud var med ham midt i all lidelsen. Men nå ble han pint av anger og tvil. Han visste at han måtte tilbakekalle enda flere ting før Roma var fornøyd. Den veien han hadde slått inn på, kunne bare føre til fullstendig frafall. Så tok han sin beslutning. Han ville ikke fornekte sin Herre for å slippe en kortvarig lidelse.