Det ble bestemt at rettssaken skulle finne sted i Augsburg, og Luther dro dit til fots. Folk var virkelig bekymret for ham, for det var kommet åpne trusler om at han ville bli tatt til fange og myrdet underveis. Derfor tryglet vennene hans ham om ikke å ta risikoen. De ba ham til og med å forlate Wittenberg en tid og bo hos noen av dem som mer enn gjerne ville beskytte ham. Men han ville ikke forlate den posten Gud hadde satt ham på. Han måtte fortsette å hevde sannhetens sak på tross av all motstand. Som han selv sa: «Jeg er en kampens og stridens mann likesom Jeremia, men jo mer de truer, desto gladere blir jeg. De har alt ødelagt min ære og mitt rykte. Bare en ting er igjen: mitt usle legeme. De kan ta det også, så de kan forkorte mitt liv med noen få timer. Men min sjel kan de ikke ta. Den som vil forkynne Kristi Ord for verden, må være forberedt på å dø når som helst.» – Samme, b.4, kap.4.