I sitt allvise forsyn hadde Gud vist Luther hvilken fare som truet for at han ikke skulle stole på seg selv og overmodig kaste seg ut i farene. Men det var ikke frykten for personlig lidelse eller redselen for tortur eller død som skremte ham nå. Han hadde kommet til et kritisk punkt, og han følte at han ikke strakk til. Han var redd for at hans svakhet kunne skade sannhetens sak.