Her var det ikke noe som minnet om selvtilstrekkelighet eller tillit til menneskelig makt og kløkt. Gud hadde vært hans vern og støtte. Det hørtes heller ikke noen klage over fortidens onde dager. Prøvene og sorgene fra den tid var ikke lenger noen plagsom byrde for ham. Nå husket han bare Guds nåde og batmhjertighet som hadde fulgt ham på hele pilegrimsferden.