Plutselig ble landet dekket av er mørke så tett og tykt at en kunne ta og føle på det. Folk måtte ikke bare unnvære lyset, men luften var så trykkende at det var vanskelig å puste. "Den ene kunne ikke se den andre, og ingen torde flytte seg fra sin plass i tre dager; men hos alle Israels barn var det lyst der de bodde." Egypterne tilbad sol og måne, men i derte mystiske mørker ble både folket og deres guder slått av den makt som hadde påtatt seg å føre trellefolkets sak. Selv om denne straffedommen var forferdelig, var den likevel et bevis på Guds medlidenhet og hans ulyst til å ødelegge. Han ville gi folket tid til ettertanke og anger før han sendte over dem den siste og mest forferdelige av alle plagene.