Det ble fremstilt for meg som om levningen fulgte Jesus inn i det Aller-helligste og fikk se arken og nådestolen. De ble overveldet av hvor vakkert det var der. Jesus åpnet lokket på arken, og se: Stentavlerne hvor de ti bud er skrevet! De leser nedover de levende bokstavene, men rykker skjelvende tilbake når de ser det fjerde budet blant de ti hellige forskriftene, det som skinner med et sterkere lys enn de andre ni. De ser en glorie av herlighet rundt det. Det står ikke noe der om at sabbaten er avskaffet eller endret til den første dag i uken. Budet lyder som da det ble uttalt ved Guds røst i høytidlig og formidabel storslagenhet på fjellet, mens lyn glimtet og torden rullet. Det er det samme som da det ble skrevet med hans egen finger på stentavlene: "Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den syvende dagen er sabbat for Herren din Gud." 2.Mos.20,9.10. De er fulle av undring over hvor godt de ti bud er tatt hånd om. De ser at de er plassert tett ved siden av Jehova, skjermet og beskyttet av hans hellighet. De ser at de har brutt det fjerde av de ti budene og har helligholdt en dag som er innstiftet av hedninger og papister, isteden for den dagen som Jehova har helliget. De ydmyker seg for Gud og sørger over sine overtredelser.