Paulus forsvarer seg
Feliks var skarp nok til å gjennomskue både sinnelag og karakter hos dem som anklaget Paulus. Han forstod hvorfor de hadde smigret ham, og la merke til at de hadde vanskelig for å bevise anklagene mot Paulus. Landshøvdingen gav tegn til Paulus at han skulle svare for seg selv. Paulus kastet ikke bort tiden på komplimenter, men erklærte kort og godt at han forsvarte seg frimodig fordi Feliks hadde vært dommer i mange år og kjente godt til jødenes lover og skikker. Paulus viste klart at alle anklagene mot ham var usanne. Han avviste at han hadde vært årsak til uroen i Jerusalem. Han hadde heller ikke vanhelliget templet. "Ingen så meg diskutere med noen eller oppvigle folk, verken i templet, i synagogene eller ute i byen. De kan da heller ikke bevise det de anklager meg for," sa han. Paulus tilstod at han tilbad fedrenes Gud og fulgte det anklagerne kalte en sektlære, men samtidig hevdet han at han trodde alt som stod skrevet i loven og profetene. Og i samsvar med Skriftens klare lære trodde han på de dødes oppstandelse. Han uttalte videre at det viktigste i livet alltid hadde vært å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.