Apostelen visste at han ikke kunne vente rettferdighet av dem som med sine forbryterske handlinger nedkalte Guds vrede over seg. På samme måte som profeten Elia forstod han at han var sikrere blant hedninger enn blant dem som hadde forkastet lyset fra himmelen og forherdet sitt hjerte mot evangeliet. Paulus var trøtt av strid. Hans virketrang kunne vanskelig tåle alle utsettelsene og den tærende uvissheten som rettergangen og fengslingen gav. Derfor bestemte han seg for å bruke sin romerske borgerrett og innanke saken for keiseren. |