Uten penger, uten venner, uten rådgivere stod den aldrende fangen foran Nero. Keiserens ansikt var preget av de skamløse laster som herjet i ham, mens ansiktet til den tiltalte vitnet om et hjerte som hadde fred med Gud. Paulus hadde levd i fattigdom, selvfornektelse og lidelse. Hans fiender hadde forsøkt å skremme ham med baktalelse, skjellsord og' overgrep, men fryktløst hadde han hevet korsets banner. Han liknet sin mester og vandret omkring hjemløs for å være til velsignelse for andre. Hvordan kunne den lunefulle, temperamentsfulle og tøylesløse tyrannen Nero forstå og verdsette karakter og motiver hos et Guds barn?