Mange tillater sine sinn å dvele ved sin uverdighet, som om dette var en dyd. Det hindrer dem i å komme til Jesus i troens fulle tillit. De burde føle deres uverdighet og på grunn av den – på grunn av sin syndighet – burde de føle nødvendigheten av å komme til Frelseren som er deres fortjeneste og deres rettferdighet, hvis de angrer og ydmyker seg selv. Deres uverdighet er en selvinnlysende, overbevisende kjensgjerning. Jesu Kristi fortjeneste er sikker. La derfor enhver tvilende sjel fatte håp og mot, fordi det finnes Een som er verdig til å være hans Frelser. Hans eneste frelseshåp er å gripe tak ved tro i en verdi, han ikke har men som blir tilregnet ham av Jesus Kristus, Vår Rettferdighet. – Manuskript 21. – 9. september 1889. – Dagbok.