Damen som er på vakt her (en kvinnelig oppvarterske eller sykepleier), behandler meg meget vennlig. Jeg ga henne ”Veien til Kristus” og noen papirer og traktater. Jeg talte med henne om hennes sjels frelse. Jeg nevnte de farene som alle som ferdes på sjøen, er utsatt for. Hun sa at det hadde hun ofte tenkt på, men så sa hun: ”Hvis jeg kunne, ville jeg være en kristen, men jeg kan ikke. Det ville være umulig å tjene Gud på et slikt fartøy som dette. Du vet ikke, du har ikke noen idé om disse sjøfolkenes ondskap. Kapteinen og hans kammerater har omtrent samme karakter som mannskapet på seilskutene, så det ville være nesten umulig for dem å introdusere en reform, selv hvis de ønsket å gjøre det.” Jeg spurte henne hvorfor hun ikke søkte annen beskjeftigelse. Hun svarte: ”Det ville ikke nytte. Jeg har fire barn å ta vare på og har ikke krefter til hardt fysisk arbeid.” Hun var en liten, spinkel kvinne med fine ansiktstrekk.