Disse forfølgelsene som begynte under keiser Nero (54-68 e.Kr.) omkring den tiden da Paulus led martyrdøden, fortsatte med vekslende intensitet i flere århundrer. De kristne ble anklaget for de verste forbrytelser og fikk skylden for fryktelige ulykker - hungersnød, epidemier og jordskjelv. Når de ble utsatt for hat og mistanke, sto angivere parat til å forråde de uskyldige mot betaling. De ble stemplet som revolusjonære, fiender av religionen og en pest for samfunnet. Mange ble kastet for ville dyr i amfiteatrene eller brent levende. Noen ble korsfestet, andre ble kledd i rovdyrskinn og kastet inn på arenaen for å bli revet i stykker av hunder. Disse straffemetodene var ofte høydepunktet under offentlige fester. Folk kom i store flokker for å nyte synet, og ofrenes redselsskrik ble møtt med latter og applaus.