I den symbolske offertjenesten var det bare de som hadde kommet fram for Gud med bekjennelse og anger, og som gjennom syndofferblodet hadde fått syndene sine overført til helligdommen, som kunne nyte godt av tjenesten på forsoningsdagen. Slik er det også i den undersøkende domshandling på den endelige, store forsoningsdagen. Bare de som har hørt Herren til, får sin sak behandlet. Dommen over de ugudelige er en sak for seg og skal foregå senere. Apostelen sier om dommen at den «skal begynne med Guds hus. Men hvis den begynner med oss først, hva blir da avslutningen for dem som er ulydige mot Guds evangelium?» 1 Pet 4,17.