Ett med menigheten
Gud har en menighet, et utvalgt folk. Hvis alle kunne se, slik som jeg har sett, hvor nøye Kristus er knyttet til sitt folk, vil vi aldri ha hørt det budskapet som anklager menigheten for å være Babylon.. Gud har folk som samarbeider med ham: Dette folket, som har Guds herlighet for øye, har gått den rette veien fremover. Lytt til den bønn som vår forbeder i himmelen har bedt for oss: "Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg, være hos meg, for at de skal se min herlighet." - Joh. 17, 24. Å, hvor menighetens guddommelige hode lengter etter å ha sin menighet hos seg. Menighetens medlemmer delte lidelse og ydmykelse sammen med ham, og nå er det hans største glede å kunne ha dem hos seg, så de kan få se hans herlighet. Kristus gjør krav på den forrett å kunne ha menigheten hos seg. "Jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg, være hos meg." Retten til å ha menigheten hos seg er i overensstemmelse med paktens løfte, og det er en avtale med Faderen. Foran nådens trone presenterer Jesus med ærbødighet, sitt fullendte gjenløsningsverk for sitt folk. Løftets bue hvelver seg over vår stedfortreder og talsmann mens han øser ut sin kjærlighet i bønn: "Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg, være hos meg, for at de skal se min herlighet." Vi skal se kongen i hans skjønnhet, og menigheten vil bli herliggjort.