Han som plasserte stjerneverdener i rommets uendelighet, og som med fin kunstnerhånd farget markens blomster og fylte himmel og jord med sin allmakts undere, ville nå sette kronen på sitt herlige verk. Midt i alt dette ønsket han en som kunne herske over den skjønne jorden. Han skapte et vesen som var verdig den hånden som gav det liv. Menneskehetens stamtavle, som er formidlet ved inspirasjon, går ikke tilbake til en utviklingsrekke av små spirer, bløtdyr og firbente skapninger, men til den store skaper. Adam var riktignok dannet av jordens støv. Likevel var han "Guds sønn".