De ville ikke godta den fryktelige dommen at de alle måtte dø i ørkenen. Derfor var de snare til å gripe et hvilket som helst påskudd til å tro at det ikke var Gud, men Moses som ledet og som hadde felt dommen over dem. Selv om den saktmodigste mann på jotden gjorde sitt ytterste for å få bukt med folkets stivsinn og manglende vilje til å underkaste seg, hjalp det ikke. Heller ikke de mange tomrom i tekkene og de mange savnede som viste Guds mishag over deres tidligere frafall, fikk dem på bedre tanker. På ny gav de etter for fristelse.