Med undring og angst la vaktpostene i byen merke til hver eneste bevegelse og gav rapport til myndighetene. De skjønte ikke meningen med dette oppbudet. Men da de så den veldige flokken som sammen med prestene marsjerte rundt byen en gang hver dag med den hellige arken, ble folket og deres egne prester grepet av redsel over der de var vitne til. De undersøkte de veldige forsvarsverkene på ny og følte seg sikre på at de kunne motstå selv det kraftigste angrep. Mange latterliggjorde tanken på at disse merkverdige demonstrasjonene skulle kunne skade dem på noen måte. Åndre ble grepet av ærefrykt ved synet av prosesjonen som gikk rundt byen hver dag. De husker at Rødehaver hadde delt seg fot dette folket, og at en vei hadde åpner seg for dem tvers gjennom Jotdanelven. De kunne ikke vite hvor mange mirakler Gud fremdeles ville gjøre for dem. Seks dager i trekk gikk israelittene rundt byen. Da det lysnet den syvende dagen, mønstret Josva Herrens hær. Nå fikk de beskjed om å marsjere syv ganger rundt Jeriko. Når de så hørte lyden fra trompetene, skulle alle stemme i et høyt rop, for Gud hadde gitt byen i deres hånd.