Akis var nødt til å gi seg. Han kalte David til seg og sa til ham: "Så sant Herren lever: Du er en ærlig mann, og jeg ser gjerne at du går ut og inn hos meg i leiren; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dag du kom til meg, og til denne dag. Men høvdingene syntes ikke om deg. Så vend nå tilbake og dra bort i fred, så du ikke gjør noe som filistrenes høvdinger ikke syntes om!" David var redd for at han skulle røpe det han virkelig følte. Derfor svarte han: "Hva har jeg gjort, og hva ondt har du funnet hos din tjener fra den dag jeg kom i din tjeneste, like til denne dag, siden jeg ikke må dra med og stride mot min herre kongens fiender?" |