Den rike mannen hørte ikke til samme klasse som den urett ferdige dommeren. For den siste uttalte åpent sin ringeakt for både Gud og mennesker. Den rike mannen derimot gjorde krav på å være et Abrahams barn. Han behandlet ikke tiggeren med noen voldsomhet. Han forlangte ikke at han skulle komme seg vekk fordi synet av ham var ubehagelig. Om bare dette ynke tillige, plagsomme eksemplaret av et menneske kunne finne trøst i å betrakte den rike mannen idet han toget inn gjennom portene sine, hadde rikmannen ingenting imot at han ble der. Men han hadde det selviske menneskets likegyldighet overfor sin lidende bror. . |