Du har ønsket å være stor, stille deg til skue og skape blest omkring deg. Det vil føre til at din sol vil gå ned i mørke. Hver dag står du overfor et evig tap. Skolegutten som skulker skolen, tror at han narrer sine foreldre og læreren. Men hvem er det som taper mest? Er det ikke han selv? Narrer og bedrar han ikke seg selv ved å berøve seg den kunnskap han kunne hatt? Gud vil at vi skal bli dyktige når det gjelder å etterligne Kristi eksempel i gode gjerninger, men du skulker. Du kjeler for en følelse som vil pine og forgifte din sjel til dens egen fordervelse. Du er uærlig når det gjelder betydningsfulle og evige ting, og du berøver din sjel for den rikdom som finnes i kunnskapen om Kristi fylde. Din ærgjerrighet har vært så høytflyvende at den ikke ville godta noe mindre enn opphøyelsen av selvet. Du kjenner ikke deg selv. Det du alltid har behøvd, er et ydmykt og sønderknust hjerte.