Hindret av jordiske eiendeler
Jeg så at mange på forskjellige steder, både i øst og i vest, føyde gård til gård, jord til jord og bygning til bygning. Som unnskyldning påberoper de seg Guds sak. De sier at de gjør dette for å kunne hjelpe saken. De binder seg så fast at de bare kan gjøre liten nytte for saken. Noen kjøper et stykke jord og arbeider med all sin kraft for å kunne betale det. Tiden deres blir så opptatt at de bare har liten tid til å be, til å tjene Gud og oppnå kraft fra ham til å overvinne sine skjødesynder. De er i gjeld. Og når saken trenger deres støtte, kan de ikke yte noen hjelp, for de må. først avvikle gjelden. Men så snart de er gjeldfrie, er de enda fjernere fra å hjelpe enn de var før. De innvikler seg nemlig på ny i forpliktelser ved å øke sin eiendom. De smigrer seg med at denne fremgangsmåten er riktig. De vil bruke utbyttet til å fremme Guds sak med, mens de faktisk samler seg skatter her nede. De elsker sannheten med munnen, men ikke med gjerningene. De elsker sannheten bare så mye som gjerningene deres viser. De elsker verden mer og Guds sak mindre. Tiltrekningen til jorden blir sterkere, og tiltrekningen til himmelen svakere. Der deres skatter er, der er også deres hjerter. Ved sitt eksempel sier de til omgivelsene at de har i tanke å bli her, og at denne verden er deres hjem. Engelen sa: "Du skal passe på din bror."