Vi ser hen til oss selv som om vi hadde makt til å frelse oss. Men Jesus døde for oss nettopp fordi vi slett ikke kunne gjøre det. I ham er vårt håp, vår rettferdiggjørelse, vår rettferdighet. Vi bør ikke bli motløse og være redde for at vi ingen Frelser har, eller at han ikke har noen tanker om miskunnhet for oss. Nettopp i denne tid utfører han sitt verk i vår interesse, og innbyr oss til å komme til ham i vår hjelpeløshet og bli frelst. Vi vanærer ham ved vår vantro. Det er forbausende hvordan vi behandler vår aller beste venn, hvor liten tillit vi har til ham som til fullkommenhet formår å frelse og som har gitt ethvert synlig bevis på sin store kjærlighet.