Det er noen som er skikket til kolportasjen og som kan gjøre et langt større arbeid der enn ved å preke. Dersom Kristi Ånd bor i deres hjerter, får de anledning til å fremholde hans ord for andre og til å lede menneskenes tanker fram til de særskilte sannheter for denne tid. Menn som er skikket til det, tar opp dette arbeid. Men en eller annen uforstandig predikant smigrer dem med at deres evner burde bli brukt i predikevirksomheten i stedet for i kolportasjen. På den måten blir de påvirket til å skaffe seg bevilling til å preke, og nettopp de menn som kunne ha utdannet seg til å gjøre et godt misjonsarbeid ved å besøke familier i hjemmene, tale med dem og be med dem, blir ledet bort fra den oppgaven de er skikket til. De blir dårlige predikanter, og det arbeidsfeltet hvor et stort arbeid var påkrevd og hvor det kunne utrettes så meget godt, blir forsømt. |