Jeg hørte også rykter om at en søster hadde uttalt i Memphis og Lapeer at Battle Creek menigheten ikke hadde den minste tillit til søster Whites vitnesbyrd. Spørsmålet ble stilt om dette henviste til de skrevne vitnesbyrd. Svaret var: Nei ikke til hennes offentliggjorte syner men til vitnesbyrdene som ble fremført ved menighetens møter fordi hennes liv motsier dem. Jeg anmodet igjen om å få et møte med noen få utvalgte og erfarne brødre og søstre, blandt de personer som var tilstede som hadde brakt disse ting i omløp. Jeg bad nå om de ville vise mig hvor mitt liv ikke var i overensstemmelse med min lære. Hvis mitt liv har vært så selvmotsigende som det ryktet sa, at Battle Creek menigheten ikke hadde den minste tillit til mitt vitnesbyrd, ville det ikke være en vanskelig sak å frembringe bevisene for min ukristelige handlemåte. De kunne ikke si noe for å retferdiggjøre ryktene og de bekjente at det var galt av dem å bringe ryktene i omløp og at deres antydninger og sjalusi var ubegrunnet. Jeg tilga dem uten videre som hadde skadet oss og fortalte dem at alt hva jeg vil be dem om var å motvirke den påvirkning som de hadde utøvd imot oss, så ville jeg være tilfreds. De lovet å gjøre dette, men gjorde det ikke.