Tusenvis døde av sykdom og sult. Det var som om folk var fullstendig blottet for naturlige følelser. Menn plyndret sine egne koner, og konene stjal fra mennene sine. Barn rev maten ut av munnen på sine gamle foreldre. Spørsmålet fra profeten: «Kan vel en kvinne glemme sitt diende barn?» fant svar innenfor murene i denne dømte byen. «Barmhjertige kvinner kokte sine barn med egne hender. De ble mat for dem mens mitt folks datter ble knust.» Jes 49, 15; Klag 4,10.