Ved å spille på kongens og overklassens mistenksomhet hadde romerkirken tilskyndet dem til å holde folket nede, for den visste at dette ville svekke staten slik at kirken fikk makt over både den og folket. Kirkens menn var framsynte nok til å innse at for å få mennesker fullstendig i sin makt, måtte den lenkebinde deres åndsliv. Den sikreste måten å holde dem nede på, var å gjøre dem ute av stand til å bruke sin frihet. Tusen ganger verre enn de fysiske lidelsene som kirkens politikk førte til, var den moralske nedverdigelsen. Uten kjennskap til Bibelen, og prisgitt hykleri og selviskhet, var folket innhyllet i uvitenhet og overtro, fanget i umoral og helt ute av stand til å være herre i eget hus.