Min oppmerksomhet ble vendt mot William Miller. Han så forvirret ut og var tynget av engstelse og bekymring for sitt folk. Den gruppen som hadde vært så full av samhørighet og kjærlighet i 1844, var i ferd med å miste sin kjærlighet. De opponerte mot hverandre og henfalt i en kald, frafallen tilstand. Da han så dette, tappet sorgen ham for krefter. Jeg så ledende menn som voktet på ham av frykt for at han skulle ta imot den tredje engels budskap og Guds bud. Da han ville strekke seg mot lyset fra himmelen, sørget disse mennene for å vende tankene hans bort fra det.