Rektor Prescott reiste seg og forsøkte å tale, men hans hjerte var så fullt at han i fem minutter ikke fikk sagt et ord. Han stod gråtende foran forsamlingen. Så sa han noen få ord: "Jeg er glad jeg er en kristen." Han talte en fem minutters tid, og derpå gav han ordet fritt. Det ble avlagt mange vitnesbyrd, men jeg fikk inntrykk av at det var en gruppe vi ennå ikke hadde kunnet nå ftem til. Vi kalte på alle som følte at de ikke var rede for Jesu komme og ikke var sikre på at de var Guds barn. jeg fikk inntrykk av at hele forsamlingen var på vei fremover. Vi gav så alle anledning til å gi uttrykk for sine følelser. Etterpå hadde vi en ny bønnestund, og Herrens velsignelse syntes å nå hjertene.