Menneskers innflytelse ble brukt for å holde ham i mørket. De hindret ham fra å gjøre sin innflytelse gjeldende overfor dem som stod imot sannheten. Til slutt hevet William Miller sin røst mot lyset fra himmelen. Han sviktet ved at han ikke tok imot budskapet, som helt og fullt ville ha forklart skuffelsen, og kastet et herlig lys over fortiden. Dette ville ha gitt ham ny kraft, nytt håp og fått ham til å ære Gud. Han støttet seg til menneskers visdom isteden for til den guddommelige. Men fordi han var nedslitt etter et strevsomt virke i sin Mesters tjeneste og en gammel mann, var han ikke så ansvarlig som dem som hindret ham fra å ta imot sannheten. De er ansvarlige, synden hviler på dem.