Predikanten må være rede i tide og i utide, ferdig til å gripe og utnytte enhver anledning til å fremme Guds verk. Å være rede i tide" er å være våken overfor de privilegier som stedet og timen for gudstjeneste byr, og overfor stunder da mennesker samtaler om religiøse emner. Å holde på "i utide" er å være ferdig til når som helst - ved amen, ute på marken, ved velanten, på torget - på en passende måte å lede menneskenes tanker hen til de store bibelske emner og til med mildhet og inderlighet å vise dem Guds krav. Mange, mange slike anledninger får lov til å gå ubenyttet forbi fordi man er overbevist om at det er i utide. Men hvem vet hvilken virkrning en forstandig henvendelse til samvittigheten kunne få? Det står skrevet: ”Så din sæd om morgenen, og la ikke dm hand hvile når det lir mot aftenen; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode." Pred. 11, 6. Den som sår sannhetens sæd, går kanskje med et betynget hjerte og undertiden kan hans anstrengelser syntes å være fruktesløse. Men dersom han er trofast, skal han få se frukt av sitt arbeid for Guds Ord sier: "De går gråtende og bærer den sæd de strør ut; de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd." Sa1. 126, 6.