Gud hadde kunngjort disse profetiene for jødenes ledere, og de hadde ingen unnskyldning for å være uvitende om at Messias snart skulle komme, og for å unnlate å forkynne det. Deres uvitenhet skyldtes syndig forsømmelse. Jødene bygde minnesmerker over Guds profeter som var blitt drept, mens de i ærbødighet for verdens stormenn hyllet Satans tjenere. De var så opptatt av sin ærgjerrige kamp for status og makt i verden at de overså den anerkjennelse som himmelens Konge ville gi dem.