Han frafalt sin tidligere tilbaketrekning og forlangte å få anledning til å forsvare seg før han døde. Prelatene fryktet virkningen av det han ville si og krevde at han bare skulle bekrefte eller benekte anklagene. Hieronymus protesterte mot en slik grusom og urettferdig behandling. «I 340 dager har dere holdt meg innesperret i et skittent og stinkende fengsel der jeg har manglet alt. Så kaller dere meg inn, men nekter å høre på meg, mens dere lytter til mine dødsfiender. Om dere er fornuftige og virkelig er verdens lys, så pass på at dere ikke synder mot rettferdigheten. Jeg selv er bare et skrøpelig menneske, og mitt liv har liten betydning. Når jeg ber dere om ikke å avsi en urettferdig dom, er det mer for deres skyld enn for min egen.» – Samme, vol.2, s. 146-147.