Hele den store opprørshæren var synlig fra bymuren, og Davids hær virket svært liten i forhold. Men da kongen så ut over de fiendtlige stridskreftene, tenkte han ikke først og fremst på riket og kongeverdigheten og hellet ikke på sitt eget liv som nå stod på spill. Hjertet var fylt av kjærlighet og medlidenhet overfor den opprørske sønnen. Da hæren drog ut gjennom bypotten, oppmuntret David de trofaste soldatene til å gå frem i tillit til at Istaels Gud ville gi dem seiet. Men selv i dette øyeblikk kunne han ikke skjule sin kjærlighet til Absalom.