Mange som kunne ha båret rike frukter i Kristi tjeneste, blir oppsatt på å samle seg rikdom. Hele deres energi brukes opp I på forretningsforetak, og de føler at de er "nødt” til å forsømme; ting av åndelig art. Slik skiller de seg fra Gud. Vi blir riktignok oppfordret i Skriften til ikke fl være "lunkne" i vår iver. Vi skal arbeide flittig slik at vi kan ha noe å gi til dem som er i nød. Kristne mennesker må arbeide. De må engasjere seg i livets gjøremål av et eller annet slag. Og de kan gjøre det uten å begå synd. Men mange blir så aldeles oppslukt av sitt daglige arbeid at de ikke har noen tid igjen til bønn. De har ingen tid til å studere Bibelen, ingen tid til å søke og tjene Gud. Av og til gjør det seg vel gjeldende en lengsel i sjelen etter hellighet og himmelske ting. Men da er det kanskje ingen tid til å vende seg bort fra verdens larm for å lytte til Guds Ånds majestetiske og bydende stemme. Det evige er blitt redusert til noe underordnet. Interessene i denne verden har prioritet. Under slike forhold blir det umulig for Ordets såkorn å spire og gi frukt. For sjelens liv går med til å nære verdslighetens torner og tistler.