Det er somme tider vanskelig for meg å bevare et glad ansiktsuttrykk når mitt hjerte er opprevet av smerte. Men eg vil ikke tillate at min sorg skal kaste mørke over alle omkring meg. Lidelsen og smerten over en som er gått bort, er ofte gjort mer sorgfull og pinefull enn den skulle være, fordi det er vanlig at en gir seg over til sorgen uten å legge bånd på seg. Ved Jesu hjelp besluttet jeg meg til å sky dette onde, men min beslutning er blitt hardt prøvd. Det var et tungt slag for meg da min mann døde, og det føltes særskilt hardt fordi det skjedde så plutselig. Da jeg så at hans ansikt var dødsrnerket, følte jeg meg fullstendig hjelpeløs. Jeg lengtet etter å skrike min smerte ut. Men jeg visste at det kunne ikke redde min kjære manns liv. Jeg følte at det ville være ukristelig å overgi meg til sorgen. Jeg søkte hjelp og trøst ovenfra, og jeg fikk oppleve sannheten av Guds løfter. Herrens hånd holdt meg oppe. Det er synd å hengi seg til hemningsløs sorg og klage. Ved Kristi nåde kan vi være fattet, ja, endog muntre under tunge prøvelser.