Utenfor Damaskus forandret synet av den korsfestede hele livsløpet hans. Forfølgeren ble disippel, læreren ble elev. De dagene han tilbrakte alene i mørke i Damaskus var som år av erfaringer. Han gransket de gammeltestamentlige skriftene han hadde lært utenat, og Kristus underviste ham. Også naturens ensomhet ble en skole for ham. Han dro ut i den arabiske ørken, der han studerte skriftene og lærte av Gud. Han tømte sin sjel for de fordommene og tradisjonene som hadde formet livet hans, og han mottok opplæring fra sannhetens kilde.