Da Luther senere igjen henviste til den alliansen som de reformasjonsvennlige fyrstene hadde tenkt å opprette, sa han at det eneste våpenet som skulle benyttes i denne kampen, var «Åndens sverd.» Han skrev til kurfyrsten av Sachsen: «Vi kan ikke med god samvittighet anerkjenne den alliansen som er foreslått. Vi vil hellere dø ti ganger enn å se at evangeliet blir årsak til blodsutgytelse. Vi er som slaktefår. Vi må bære Kristi kors. Deres Høyhet behøver ikke å frykte. Med våre bønner skal vi utrette mer enn alle våre fiender med sitt skryt. La bare ikke Deres hender bli flekket med blodet av Deres brødre. Hvis keiseren forlanger at vi skal stilles for domstolen, er vi rede. Deres Høyhet kan ikke forsvare vår tro. Enhver må tro for egen regning og risiko.» – Samme, b.14, kap.1.