Valdensermisjonæren forklarte ivrig evangeliet for søkende mennesker. Forsiktig tok han fram avskriftene av Bibelen. Hans største glede var å bringe håp til oppriktige, skyldtyngede mennesker som bare kunne se en hevnens Gud som ventet på å fordømme dem. Med skjelvende lepper og tårevåte øyne, ofte på kne, viste han sine brødre løftene som åpenbarer synderens eneste håp. Slik trengte lyset inn i mange mørke sinn og fjernet skyene inntil Rettferdighetens Sol kunne gå opp med legedom under sine vinger.