Ja, selv mange som arbeider med et helt annet mål for øye, faller i den samme snaren. De er saktens opptatt med arbeid til andres beste. Deres plikter skaper travelhet. Deres ansvar er mangfoldige. Så lar de sitt svare strev med alle disse plikter og ansvar simpelthen trenge til side deres personlige gudhengivenhet. Samkvem med Gud gjennom bønn og bibelstudium blir forsømt. De glemmer at Kristus har sagt: "Uten meg kan dere intet gjøre." Deres vandring er bort fra Kristus. Deres liv er ikke gjennomtrengt av hans nåde. Så kommer naturlig de selviske karaktertrekkene fram. Deres tjeneste blir skjemt av ønsket om å være den største og alle andre harde, kjærlighetsløse trekk fra et hjerte som ikke har underkastet seg. Her ligger en av de viktigste årsakene til fiasko i kristent arbeid. Dette er hemmeligheten med de ofte ytterst magre resultatene av slikt arbeid.